Psykologhjelp er ikke et tegn på svakhet

Hvorfor er det sånn at psykiske lidelser ofte nedprioriteres i samfunnet og ofte fører til en form for skamfølelse for de som rammes?

Svaret på dette er nok mer komplisert og krever nok et dykk tilbake i historien og hvordan samfunnet og politikken har utviklet seg opp gjennom de siste hundre årene.

Å være en mottaker av Psykologhjelp har alltid blitt forbundet med en viss stigma og man har så vidt begynt å løfte sløret og bearbeide og forbedre denne problematikken.

Mye arbeid måt til, men målet for samfunnet må bli at psykiske lidelser vil i fremtiden bli oppfattet som like lite skremmende som fysiske lidelser.

Sinnssyk og kroppssyk?

Hvor mange av oss som har levd noen tiår, husker ikke hvordan det var vanlig å omtale psykiske lidelser og personer med psykiske lidelser? Hadde en person en psykisk lidelse så kalte man gjerne denne personen sinnssyk.

En hadde også psykiatriske sykehus som gikk under navnet sinnssykehus. Man må selvfølgelig gå noen år tilbake i tiden, men det er viktig å huske at i samtiden het ikke vanlige sykehus for kroppssykehus.

Samfunnet la opp til en forskjellsbehandling av psykiske og fysiske lidelser og dette tar lang tid å endre. Uten bevisste og konkrete tiltak vil det være vanskelig å endre slike ting i et samfunn.

Psykiske lidelser i samfunnet i dag

En meget stor andel av befolkningen vil i løpet av livet oppleve å lide av en eller annen psykisk lidelse. For noen vil det være en gjentagende affære som krever behandling, mens det for andre kan være en situasjonsbetinget diagnose.

Dette gjelder både barn og voksne og i dag ser man et økende antall unge som sliter med psykiske lidelser.

En gjentagende psykisk lidelse som kan ligge å slumre for så å bryte ut i perioder kan for eksempel være lidelser som ulike former for spiseforstyrrelse. Dette er ofte lidelser som aldri forsvinner helt, men hvor personen lærer seg ved hjelp av Psykologhjelp å håndtere lidelsen.

Når personer får en diagnose av en psykiatrisk art som regnes som situasjonsbetinget, da betyr dette at det som regel er en spesiell årsak eller hendelse som er roten til lidelsen.

Eksempler på dette er:

• Det er ikke uvanlig at kvinner blir rammet av fødselsdepresjon etter en graviditet og fødsel.
• Etter traumatiske hendelser kan mange i ettertid lide av posttraumatisk stress syndrom, angst, søvnløshet eller depresjon.
• Depresjon rammer mange, og spesielt etter livsendrende hendelser. Både kvinner og menn kan oppleve dette i ulike grader og av ulike lengder. Det kan være etter en skilsmisse, et dødsfall eller endringer i forbindelse med arbeidssituasjonen.

Utrolig viktig med tidlig hjelp av psykolog

Psykiske lidelser har altfor lenge spilt andrefiolin i det norske helsevesenet. Alle burde ha samme rett til fast psykolog slik alle her i landet har rett til en fastlege. Samfunnet ville faktisk spart penger i lengden ved å bygge opp dette parallelt med hverandre.

Psykiske lidelser som får gå ubehandlet over lengre tid, fører med seg fysiske lidelser. Ville enhver fått muligheten til å oppsøke psykolog slik en gjør hvis en har smerter i kroppen, da kunne mange ha sluppet langvarige fysiske plager som resultat av deres psykiske plager.

Tar man for eksempel stress eller angst så ser man at dette raskt utvikler seg til blant annet søvnløshet. Ved dårlig eller lite søvn over lengre perioder så fungerer man dårligere i hverdagen og vår fysiske kropp brytes ned over tid.

Immunforsvaret blir svekket og dermed er man lettere utsatt for infeksjoner og andre sykdommer.

En annen ting er at man oftere får hodepine og energinivået synker drastisk. Har man lite energi og dermed er lite i aktivitet, ja da er risikoen større for å pådra seg en rekke livsstilssykdommer.

Slik kan man ende opp hos fastlegene med plager som egentlig bunnet ut i tidligere psykiske utfordringer som aldri ble tatt tak i.

Langsiktig økonomiske gevinster

Å endre samfunnet for å gjøre psykologhjelp like tilgjengelig for alle slik det er med fastlegeordningen, vil koste penger og ta tid. For det første må det bygges opp og legges til rette for en hel del flere psykologer.

Uansett hvor en bor i landet så kan man ganske raskt få time hos fastlegen hvis en er syk. Forsøker en derimot mange steder å få seg en time hos en psykolog, kan ventetiden være veldig lang.

De fleste psykologene har lang ventetid og på enkelte steder utenfor storbyene må en vente i flere måneder før en får time.

Dette burde være uakseptabelt for alle og spesielt i et land som dette som liker å omtale seg som et land med et stabilt og godt rustet helhetlig helsevesen.

Skal Norge virkelig være samfunn som tar seg av innbyggerne på en helhetlig måte så må Psykologhjelp, fastlegeordningen i tillegg til tannlegetjenester likestilles.

Dette må gjelde for alle uansett alder og være organisert med like former for egenandel, uansett om det er en tann, foten eller angsten man plages med.

Få hjelp på jobb

Det er ingen skam å be om hjelp eller ta imot tilbud som er ved arbeidsplassen. Bedrifter som har egne bedriftshelsetjenester, tilbyr også ofte Psykologhjelp til sine ansatte.

Ilengden sparer bedriftene økonomisk på dette. Ofte så kan en unngå langvarige og kortvarige sykemeldinger ved at problemer tas tak i med en gang.

Hva slags situasjoner på jobb kan utløse behov for å søke hjelp av en psykolog?
For det første kan det være private ting som skjer i livet og som påvirker hverdagen og arbeidet. Det trenger ikke være selve arbeidssituasjonen som er årsaken til at en sliter.

Konflikter på jobb eller dårlig arbeidsmiljø kan være en årsak til at mange trenger noen å snakke med. I andre tilfeller kan det være en spesiell situasjon som gjør at de ansatte har behov for hjelp til å bearbeide det som har skjedd.

For eksempel nå under pandemien så har det vært sykehjem hvor en tredjedel av beboerne har mistet livet etter å ha blitt smittet.

Dette vil være svært traumatisk for personalet som har arbeidet med disse personene gjerne over lang tid. Å ta imot psykologhjelp er ikke et nederlag, kun et skritt i riktig retning mot å hele seg selv.