Litt om alt!
Etter at regjeringen endret grunnreglene for å starte et aksjeselskap, så har det nå blitt langt enklere å være gründer i Norge. Kravene for å starte et AS har blitt lettet på, noe som gjør denne selskapsformen til en av de mest aktuelle i dag. I denne artikkelen skal vi videre se på hva som trengs for å starte aksjeselskap i dag, og fordeler med å velge et aksjeselskap foran for eksempel enkeltmannsforetak.
Når vi nå skriver 2014 er det langt enklere å starte aksjeselskap enn hva det tidligere var. Man må fortsatt igjennom en prosess med utfyllelse av stiftelsesdokumenter og lignende, men det er både billigere og mer effektivt. For eksempel behøver man bare å han startkapital på 30 000 kroner, som ikke nødvendigvis må være i kontanter, men som også kan være i utstyr/verdier. Ønsker man å benytte seg av sistnevnte så må man få en revisor til å bekrefte innskuddsbalansen. I tillegg koster det 5666 kroner å registrere et aksjeselskap i Foretaksregistret, men denne summen kan trekkes fra aksjekapitalen når du starter aksjeselskap.
Andre krav for å starte et aksjeselskap innebærer at man må være minst 18 år gammel og ha et norsk personnummer. Det er mulig å starte aksjeselskap alene, og da vil denne personen være både eier og styreleder. Andre formelle krav som må oppfylles når man skal starte aksjeselskap, er at man må ha et godkjent firmanavn. Det finnes en rekke regler som regulerer hva som er tillatt og hva som ikke er det, for eksempel kan du ikke ha navnet på fylker eller kommuner, og du kan ikke registrere navn på bedrifter som allerede finnes.
Du som skal starte et nytt aksjeselskap vil ikke ha behov for revisor, og har heller ikke noen revisorplikt. Det er kun større selskaper som har dette, og følgelig vil de mindre aksjeselskapene spare seg for mange kostnader. Så lenge selskapet har en driftsinntekt på under 5 millioner kroner og en balansesum på under 20 millioner kroner, så har man ingen revisorplikt når man skal starte aksjeselskap.
Mange tenker bare på hva som skal til for å starte et aksjeselskap, og ikke kravene for de videre driften. Det kan medføre purringer fra staten dersom man ikke følger det regelverket for aksjeselskaper som er satt, og de er sjeldent billige. For eksempel må AS-et holde en generalforsamling og et styremøte minst en gang i året, samtidig som regnskap skal føres i henhold til gjeldende regelverk.
Er man flere aksjonærer i aksjeselskapet blir også regler om at alle aksjeeiere skal informeres ved salg eller kjøp av selskapets eiendeler. Man kan heller ikke bruke opp pengene som ligger i selskapet, og skal alltid ha en fornuftig egenkapital.